I 2008 ble denne vakre lille karen første tilskudd i min egenkomponerte familie. Hjertet mitt svulmet over av kjærlighet for det vakre lille nøstet.

Timeshare-hund
Jeg fødte mitt første barn i november 2009 da gradestokken lå og vippet rundt minus 20 grader her i Oslo (det er ikke anbefalt å gå ut med spedbarn når det er så kaldt, for de som evt. ikke visste det).

Så min mor tok omsorgsfullt med seg min vakre lille hund til Stavanger slik at jeg skulle slippe å gå tur med ham de første månedene etter fødselen. Vi tøyset med at han kunne være en timeshare-hund som vi kunne ha litt begge to.

Til bursdagen min på vårparten fikk jeg 15.000 kroner i en konvolutt, og et kort hvor det stod at jeg kunne kjøpe meg ny hund!

Jeg prøvde lattermildt å protestere.

– Jamen, eg har jo hund.

Hun var forberedt på det, så hun dro frem dette bildet som hun hadde TEKSTET OG RAMMET INN!

Rekk opp hånden alle som finner dette bildet forstyrrende?

– Herregud ka e det han har i munnen? Øøøø!!!

– Ein fot, gliser mor. – Ikkje møye glam-dog igjen her. Nå e an gardabikkja og han har det nok best hos oss i Stavanger.

Hva tenkte jeg på?
Hvorfor lot jeg min mor få passe min vakre uskyldsrene skjønne lille Pomeranian? Hva gjør jeg nå?

– Okay då. Jeg tar en siste titt på bildet av min lille kjøter med en likrest i munnen. – Solgt!

 Gått opp i pris
Dette er jo noen år siden, men så kom det plutselig opp igjen da jeg kjørte mor til togstasjonen i dag morges (hun syntes tre dager var lenge nok å være borte fra hunden).

– Vett du korr møye ein Pomeranian hund koste nå om dagen, spør hun nonchalant i det hun går ut av bilen.

– Nei, koss det?

– 30.000 kroner. Vett du ka det betyr?

– Nei mor, eg vett ikkje ka det betyr, men eg regne med at du komme te å fortella meg det.

– Det betyr at siden du somla sånn med å kjøpa deg ein nye, så har du nå bare råd te ein halve hund!

– Takk mor! Kom snart tilbake. Ta med deg min halvpart av den hunden eg hadde. Du vett, timeshare!

PS! Eg elsker deg mor, du e gullfine!