Haisommer

Min sønn ble spist av isbjørn

Jeg er en av dem som fikk badegleden ødelagt en gang på 80-tallet da jeg snek meg til å se haisommer. Siden den gang har jeg svømt sidelengs på stranden (Les; langs land på så grunt vann at jeg ofte ender opp med skrubbsår på knær og tær).

Haisommer
Haisommer

De gangen jeg har befunnet meg på steder i verden med fantastiske snorkleforhold, har jeg pliktskyldig tatt på meg snorkleutstyr (en vil jo nødig gå glipp av noe) og hatet hvert sekund i vannet! For i stedet for å ta inn over meg de vakre fargene og det forunderlige livet under havoverflaten – er jeg opptatt med er å speide etter hai – mens lyden av min egen tunge pust gjennom snorkelen akkompagneres mentalt av filmmusikken de spiller idet den satans (plastikk)haien er på vei mot offeret (Les; meg!).

Siden den gang har jeg bevisst unngått å se filmer som potensielt har kunnet ødelegge spennende opplevelser for meg.

Lite visste jeg at Titanic var en av disse filmene som jeg ikke burde sett. Isfjell har liksom ikke stått på listen over ting som mentalt sett kan true livet mitt (på annet vis enn ved at de smelter på grunn av global oppvarming).

Men i sommer så har vi altså bestemt oss for å seile til Grønland. I morgen pakker jeg sammen våre to yngste barn og setter meg på flyet til Island. Her skal vi mønstre på en seilskute sammen med resten av familien og seile til Grønland, hvor jeg innbilder meg at vi skal seile rundt blant hval og isbjørn og så er det isfjell på alle kanter.

Således klarte altså hjernen min i natt å koble sammen avslutningen på Titanic, hvor Rose ligger og klamrer seg faste til en vrakrest og liket til Leonardo DiCaprio fordi Titanic gikk ned etter å ha krasjet i et isfjell.

Titanic
Bilde fra filmen Titanic

I min marerittversjon, når jeg lå i vannet på tilsvarende vis, kom det en isbjørn svømmende forbi og tok…jeg klarer ikke å skrive det engang. La meg bare si at den stjal ungen min og forsvant ned i ishavet! Jeg våknet livredd og helt gjennomsvett, og tuslet inn og la meg ved siden av sønnen min i sengen hans resten av natten.

Hvordan skulle jeg vite at jeg ikke kunne se Titanic heller, fordi vi plutselig skal tilbringe sommeren på Grønland? Jeg vil hevde at jeg er uskyldig. Dustefilmer!

On a more serious note; jeg håper at vi får en storslagen tur  og at jeg kommer hjem utvhvilt og med kofferten full av fantastiske minner.

Vil du vite hvordan det går, følg med her på bloggen.

(Kos deg med ein film eller någe i mellomtiden:-)

Reklamer

2 kommentarer om “Min sønn ble spist av isbjørn

  1. Jeg var også en av Haisommer-ofrene. Men, Titanic, da.. Der var det heller tårevått og storslagent. Skal likevel ikke kimse av marerittene dine, jeg.. Har vel et par svin på skogen selv der. Med unger som forsvinner ned i avgrunnen, under isflak og hva verre er..

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Maldivene på budsjett

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s