Er det greit å reise fra mann og barn og ta seg en ukes ferie helt alene? Det koster penger og man bruker feriedager som man kunne tilbrakt i fellesskap. Og, hvor kult er det egentlig å dra på ferie alene?

– Kanskje du burde reise bort en uke og se om du kommer hjem litt blidere, freste min mann ampert siste dagen i påsken. – Kan jeg det, tenkte jeg med en blanding av frykt og spenning. Jeg smøg meg så diskret som en elefant i en nipsbutikk inn på soverommet og fant fram Macen. Restplasser.no skrev jeg med så ivrige tastetrykk at jeg måtte prøve tre ganger før jeg fikk treff.

To dager senere satt jeg på flyet med så dårlig samvittighet at jeg vurderte å fake et hjerteinfarkt i håp om at piloten ville snu flyet og lande det trygt og diskret på Gardermoen, uten at noen ville få med seg at jeg noensinne hadde forlatt en overarbeidet ektemann, to gutter i nydeligste trassalder og fire spennende bonusbarn som blomstret over i tenårenes fargespekter.

Jeg var sliten
Jeg befant meg således på vei til Grand Canaria – nærmere bestemt en all inclusive bungalowlandsby på kunstig gress, forbeholdt småbarnsfamilier – helt alene.

Hva er egentlig en husmorferie?
Det Store Norske Leksikon sier; Husmorferie, sosialt hjelpetiltak utbygd etter den annen verdenskrig. Gav støtte til kortvarige ferieopphold for vanskeligstilte husmødre med barn. Som statsstøttet ordning ble husmorferie opphevet i 1981

Ok, da vet jeg at jeg ikke trenger å bruke tid på å søke statsstøtte, men det jeg lurte på var – hva gjør man alene på en husmorferie?

Så ubehagelig at jeg tok taxi hjem
Første natten sov jeg 12 timer. (Halleluja!) Jeg spiste frokostbuffet bestående av omelett med selvvalgte ingredienser som noen andre laget til meg. (Storslagent!) Jeg fulgte den opp med en glasert doghnut bare fordi jeg husket at jeg likte dem så godt da jeg var på Kanariøyene da jeg var liten. (Det var litt godt og litt kvalmt.)

Så dykket jeg ned i kofferten som jeg av uante årsaker hadde pakket full av treningstøy og la ut på joggetur. Det var så ubehagelig at jeg tok taxi hjem til hotellet. Konkluderte med at jogging ikke hører hjemme på husmorferie og dro ut for å kjøpe sommerklær.

Er det innafor?
Dagen etter tok jeg hotellbussen ned til stranden hvor jeg kjøpte meg en stråmatte som jeg tok med meg ut i sanddynene på Maspalomas-stranden. Jeg la meg godt til rette i solsteken i selskap med den siste krimen til Camilla Läckberg.

Litt etter litt kjente jeg at den dårlige mamma-samvittigheten lettet, tok av og strøk bortover den 7 km lange sandstranden til Playa del Inglés og videre med fønvinden over til Afrika.

Etter en times tid kjente jeg imidlertid at jeg måtte tisse, og vurderte i mitt stille sinn om det var innafor å gå ut i vannet eller om jeg burde gå bort på nærmeste strandrestaurant?

Sjenert middelaldrene naken jente
I det jeg kikket opp fra boken oppdaget jeg til min forskrekkelse at alle menneskene rundt meg var nakne?!! Ikke til forkleinelse av nakne mennesker altså, jeg liker dem godt jeg, det er bare det at jeg har en sterk preferanse på å få velge selv hvem jeg skal se naken, og gjerne ikke alle på en gang.

Undertegnede, som rødmer bare hun går forbi nudiststranden på Huk – vurderte et øyeblikk å kle av seg bare for ikke å skille seg ut. Men så oppdaget jeg i siste liten at alle de nakne menneskene var MENN, og skjønte heldigvis at effekten av å være en sjenert middelaldrende naken jente på nudisthomsestrand muligens ville ha stikk motsatt effekt. Så jeg pakket sammen sakene mine så effektivt som bare en småbarnsmor kan, og dro for å spise lunsj med klærne på.

Veldig lite Askepott-aktig
Jeg snublet inn på første og beste strandrestaurant og satte meg trygt i skyggen hvorpå jeg bestilte en bøtte med sangria for å roe ned rødmen og en pizza med gambas (også kjent som kongereker) fordi det er det man gjør på restaurant.

Fakta for deg under 40; Lysten på pizza med sjømat er noe som inntreffer på slaget kl. 24.00 den dagen du bikker 40 år – dessverre det eneste Askepott-aktig som skjer på det angitte tidspunktet. Dette er foreløpig ikke noe du trenger å bekymre deg for!

På restaurant alene
Halvveis ut i måltidet (les; sangriaen) kjenner jeg at pulsen er på vei ned mot normalen og tenker fornøyd med meg selv at jeg for første gang i mitt liv nyter å være på restaurant alene.

Jeg begynner å kikke på folk som surrer omkring og fatter en viss interesse for en distingvert herre med sølvgrått hår som kommer inn fra stranden med en skikkelig fin fyr bak seg.

Sistnevnte har denne hudsykdommen hvor deler av huden er uten pigmenter. Han har tydeligvis vært i solen lenge for han er stort sett nøttebrun, men de pigmentfrie flekkene har han definitivt ikke hatt noen interesse av å smøre med solkrem – så de er peonrøde!

El Sexador
Dette var imidlertid ikke det mest påfallende med karen, som var kledd i en grønn selvlysende tanga-badebukse med chiffon-shorts utenpå og skinnmanskjetter rundt håndleddene. Det som gjorde at jeg ikke klarte å ta øynene fra ham var at singleten hans ikke dekket de to fyrlyktene av noen brystvorter som selvsagt var rammet av manglende pigmenter (og solkrem!).

Husmorferien nådde nye høyder da herrene valgte å trykke seg ned på i det lille bordet ved siden meg, og et glimt på menyen de fikk fra kelneren åpenbarte at mitt trygge tilfluktssted bar det storslagne navnet ”El Sexador!”

Jeg vet ikke hva Sexador betyr, men hjernen min spant nå over av tanker alla; ”Det minner om ordet matador. Matar betyr å myrde på spansk. Matadorer myrder okser på store arenaer mens folk sitter rundt og ser på, klapper og heier. Herregud, hva er dette for et slags sted???”

I think this is the beginning of a beautifull friendship
Jeg dukket så langt ned i sangria-bøtten min som jeg kunne komme, mens jeg funderte på hvorfor jeg kontinuerlig havner i slike småpinlige situasjoner. Men selv da kunne jeg ikke unngå og legge merke til en voldsom romstering ved nabobordet. Sølvreven og Señor Fyrlykter synes nemlig ikke at det er hyggelig å sitte overfor hverandre på tomannsbordet. De vil sitte ved siden av hverandre.

Av uante årsaker finner jeg dette usedvanlig romantisk, og insisterer på at de kan flytte bordet sitt inntil mitt slik at de får sitte sammen. Fra dette øyeblikket av er Alfonso (Sølvreven), Hans (Señor Fyrlykter) og jeg et uatskillelig trekløver! (Ja, jeg har plassert kallenavnene bak riktig navn).

I tre dager til ende løser vi verdensproblemer over utsøkte og mindre utsøkte flasker med vin, vi besøker en rekke restauranter hvor vi deler alt som står på menyen. Sakte men sikkert kjenner jeg at jeg begynner å finne tilbake til et sted hvor jeg er min egen person og ikke kun mamma!

Hvis du vil lese om hvordan det er å virkelig drite seg ut – følg med i DEL 2.