Hver sommer leser vi hjerteskjærende historier om kjæledyr som blir forlatt av uansvarlige familier som drar på sommerferie. Dette er jo helt forferdelig – men gjelder det for gullfisker også?

For et halvt års tid siden kom en venninne av meg på døren med en bolle med to gullfisker oppi.

– Nei takk! Aldeles ikke interessert, svarte jeg og prøvde å lukke døren slik at barna ikke skulle se henne.

Hun satte foten i døren og fortsatte innsalget med at jeg var en slett mor hvis jeg ikke gav mine barn et kjæledyr i oppveksten, og siden hun selv nå hadde oppgradert seg selv til gullmedlem i god-mor-klubben ved å kjøpe hund til barna – så kunne jeg banke på klubbdøren med to stk. gullfisker.

– Gullfisker er ikke noe stress. Hva sier dere gutter, vil dere ha gullfisker, gliste hun til guttene som hadde kommet for å se hvem som ringte på.

– JAAAAA!!! Du er verdens beste mamma, strålte mine to hjerteknusere og tok imot bollen.

Målløs begynte jeg å pønsket ut alternative payback scenarier jeg kunne utsette min utspekulerte venninne for.

– Slapp av, gullfisker lever ikke så lenge, lo min venninne før hun slengte døren igjen på bilen og svingte elegant bort fra huset. (So long and thanks for all the fish, liksom).

Siden denne dagen har jeg gått rundt og ventet på at de skal dø.

Hver uke må jeg flytte de slimete små fiskekroppene ut av den stygge bollen for å tømme litervis av slimete stinkende fiskebæsjevann. Jeg liker ikke det!

For et par måneder siden prøvde jeg å bli kvitt dem ved og vise barna Disney-filmen «Finding Nemo», hvorpå jeg spurte dem om vi ikke skulle ta med gullfiskene våre og sette dem ut i havet slik at de kunne få være med familien sin, slik som Nemo.

– Mamma, havet er saltvann – våre fisker lever i ferskvann, svarte 5 åringen med et strengt blikk. – Da dreper du fiskene våre!

– Huff da, svarte jeg med et drømmende blikk mens jeg forbannet hvor opplyste dagens barn er.

– Hva med Sognsvann, det er ferskvann, prøvde jeg meg.

– NEI MAMMA!

Jeg leste et eller annet sted at man nå får bot for å forlate kjæledyr i ferien – gjelder dette for gullfisk også? Slipper jeg bot hvis jeg bare reiser fra dem inne i huset? (Hvis jeg gjør det så forteller jeg at de dessverre levde da jeg kom hjem etter en ukes ferie, hvis jeg får bot av det så hadde jeg dem med meg og de overlevde det også.)

Jeg begynte å tenke på en venninne av min mor som midt i skilsmissen fra sin daværende ektemann gav ham gullfisker til jul – vel vitende om at han ikke kunne utstå dem. Da hun kom hjem fra jobb lå alle gullfiskene filetert på middagsbordet.

Men dette er jo ikke et alternativ for meg som ikke kan filetere.

Noen sier at det kan være traumatisk for barn å få fisk, fordi de dør så lett. Lett meg i rumpa! De fiskene vi har fått er vampyrfisker – de kommer aldri til å dø. Jeg kan bare forsone meg med situasjonen først som sist;

It’s me and my fishes – for as long as we all shall live!