– Mamma, ta bilde av meg når jeg leser, sa min den gangen 4 år gamle sønn til meg en ettermiddag. – Men du holder jo boken feil vei, protesterte jeg. – Ja mamma, for ellers så ser du ikke hva jeg leser.

Så enkelt og så genialt.

Jeg har levd nok år til å innrømme at jeg er blitt mer og mer satt i faste mønster. Jeg vet hva jeg liker, hva jeg mener og hvordan jeg vil ha ting.

”Endring” som er så fryktelig trendy å holde på med, synes jeg er like komfortabelt som stiletthæler, tangatruser og brasiliansk voksing.

Nettopp derfor er det så kult å ha barn, og daglig få se verden gjennom deres øyne. Vi snakker om å tenke ut av boksen – spør en 4-åring om råd, så skal du se at hele boksen havner på dynga og du blir tatt med til en helt annen dimensjon.

Jeg lurer på om jeg skal gjøre et nytt forsøk på å motvirke naturkreftene (nei, jeg skal ikke prøve å stå på hodet igjen) og prøve å leve livet litt mer på mine barns premisser. Det tror jeg vi alle vil ha godt av.