Jeg vil herved nominere Statens Veivesen i kampen om tittelen «Landets kjipeste direktorat!»

«Statens vegvesen arbeider for at alle som går, sykler, kjører eller reiser kollektivt skal komme trygt og sikkert fram», står det å lese på hjemmesidene deres.

I beg to differ!

En snøtung vinterdag for et par år siden ble jeg stanset i kontroll av Statens Veivesen på vei til barnehagen (som grunnet flytting var på andre siden av byen).

Jeg og mine to barn på fire måneder og tre år ble vinket inn på en plass foran en barnehage på Voldsløkka. Her fikk jeg beskjed om at bilen min ikke var EU godkjent og at de derfor måtte ta skiltene mine.

Jeg prøvde å forklare dem at jeg hadde hatt bilen på service for to uker siden, jeg hadde papirene med alle utbedringer og regningen på 22.000 kroner liggende i setet ved siden av meg (fordi jeg er en rotekopp og latsabb), og kunne umiddelbart dokumentere dette. Jeg fortalte også at jeg da hadde bedt verkstedet gjøre EU kontroll, hvorpå de fortalte meg at det ikke var nødvendig før om et halvt år.

For å overbevise kontrollørene ytterligere ringte jeg verkstedet som kunne bekrefte via telefonen at det var de som hadde gjort feilen – og at bilen var i topp stand helt i henhold til forskriftene.

Vegvesenets medarbeidere var imidlertid påfallende lite interessert i å høre på noe av dette, da de tydeligvis led av klippekløe og stod og trippet i samlet tropp foran skiltene mine som sultne hyener.

– Vi følger bare reglene, sier de. – Vi må ta skiltene dine og du kan ikke kjøre herfra.

Jeg prøvde å påpeke at jeg hadde to små barn i bilen, hvorpå treåring var livredd og hylgråt i baksetet. Babyen ble skremt av det, så begge barna gråt etterhvert hysterisk der de satt alene i bilen.

– Dere har fått bekreftet fra bilverkstedet at bilen er i kjøredyktig stand, kan jeg være så snill å få kjøre til bilverkstedet og ordne opp? Verkstedet har jo allerede bekreftet at siden det er de som har gjort feilen så vil de prioritere å ordne opp med en gang?

– Nei! Vi må ta skiltene nå og du får ikke kjøre herfra. Du får eventuelt dra og hente midlertidige skilt på biltilsynet hvis du ønsker å kjøre med bilen i dag, svarte de bryskt.

– Så DA er plutselig ikke bilen en risiko på veiene og jeg kan jeg kjøre med den allikevel, spør jeg.

– Ja, da er det greit å kjøre med den. Men det er forresten ikke lov å parkere her, legger de til som en bitteliten saksopplysning i det de skrur av skiltene på bilen min.

– Hva? Tvinger Statens Veivesen meg til å feilparkere, spurte jeg og snudde meg i desperat håp om at skjult kamera skulle komme og redde meg.

– Ja, det er her vi har kontrollen, svarte de avvisende.

Jeg prøvde å spørre om hva de mente jeg skulle gjøre alene i snødrevet med to små barn som var kledd for å være inne i en bil ikke ute i vinterkulden?

Kontrollørene hos veivesenet valgte å respondere på dette med følgende kommentar;

– Nå er vi ferdig her og må dra!

Så der stod jeg igjen i kulden og snødrevet med to iskalde redde små barn, mens tårene trillet.

Jeg kan ikke fatte og begripe at det ikke er mulig for representanter fra et statlig direktorat å behandle folk mer humant enn dette? At det ikke er mulig å utvise et visst skjønn når det beviselig ikke er noe galt med bilen og det er små barn involvert?

Jeg mener at det er grovt uansvarlig å tvinge en mor med en baby og en treåring ut i snø og vinterkulde, ikke bistå med hjelp til transport og så dra fra åstedet før de er i trygghet!

Avslutningsvis hvis du lurer på prislappen til dette nydelige lille kalaset;

Parkeringsbot på kr 810,-
Borttauing kr 1.600,-
Taxi for å frakte to små barn som ikke var kledd for å være ute i snødrevet kr 400,-
(jeg anbefaler for øvrig alle å prøve og få tak i en taxi med to godkjente barneseter til en baby og en treåring i morgenrush og snødrev)
Taxi tilbake til bilen for å levere bilnøkkel til tauebilen og videre hjem derfra med babyen kr 1.000,-
Pris for å hente ut nye bilskilt kr 1.600,-
Taxi tur/retur for å hente i barnehagen kr 1.000,-

Totalt kr 6.410,-

Deler av dette beløpet dekket faktisk bilverkstedet som kompensasjon for at det var de som hadde gjort feilen, i tillegg til at de fysisk dro og hentet ut nye skilter til meg. (Det er heldigvis noen som vet hvordan man sier unnskyld!)

Statens veivesen derimot responderte på min klage med et advokatsvar som jeg like gjerne kunne tørket meg i rumpa med!

Det vil si, kommunikasjonspersonen som først svarte på klagen hvor han fortalte at han skulle sende den videre til juridisk avdeling sa at han «har forståelse for at din opplevelse ute på kontroll var ubehagelig for både deg og dine barn.» Det var jo veldig fint av ham!

Hvis du lurer på hva som var morsomt med denne historien, så er svaret; Ingenting!

I dag er jeg sinnablogger!

(Det er jo så fryktelig irriterende med sånne folk som er blide hele tiden.)