Med det mener jeg så inni satan ikke Carl I Hagen. Jeg mener barn og fulle folk. He he, nei da. Eller, jo litt. Men mest mener jeg slike frie sjeler som snakker uten filter.

For meg er det nærliggende å trekke frem komikere som Linn Skåber i TV-serien Hjerte til Hjerte som klumser seg rundt, eller Phoebe i Friends som ser verden med litt andre øyne enn de fleste. De er imidlertid ikke virkelige folk som jeg kan henge med.

Jeg hadde jo mitt første møte med podcast her om dagen, hvor jeg lo meg skakk av de frittalende herrene Espen Thoresen H T og Kristopher Schau, og flere som leste blogginnlegget tipset meg om at da burde Tønne og Tusvik være de neste på joggelisten min.

Komikere har jo til alle tider vært populære nettopp fordi de sier drøye ting som vi ler av, men aldri ville sagt selv, men også dem har jeg sterkt begrenset tilgang til i dagliglivet.

Så det gøyeste for meg er vanlige folk som er litt drøye.

Jeg kan tidvis være en slik person for noen, da det finnes mange som er mer veloppdratt enn meg. Men også jeg lider av politiskkorrekthetsyken som gjør at jeg nødig legger hodet mitt i nærheten av hoggestabben eller gapestokken på torget.

I lunsjen i dag endte jeg imidlertid opp med å fortelle en kollega om hvor pinlig jeg syntes det var å si til folk at jeg var gravid da jeg var gammel nok til å være bestemor, og om hvordan jeg følte at jeg gikk rundt og ropte til folk at jeg hadde pult! Jeg er usikker om rødfargen i ansiktet til min kollega skyldtes latterkulen hun brast ut i eller om hun faktisk rødmet av ordvalget.

Slike ting koster det meg ingenting å by på, men på generell basis er jeg litt forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg i frykt for å støte folk.

Så jeg er litt enig i Anne Kat Hærland sine uttalelser i den allerede nevnte podcasten til Thoresen og Schau om hvor latterlig krenkbare folk er blitt. Og jeg tror mange av oss virkelig fikk øynene opp for dette da stasjonssjefen ved Kirkenes politistasjon Hans Møllebakken sist uke ville at redaktøren i Dagsavisen skulle SLETTE komiker og samfunnsdebattant Bonde Tusvik sitt innlegg om Syriaflyktningene, hvor han var nevnt.

Ikke det at man ikke kan ha sympati med den som blir offer for en komikers harselas, men vi må ikke la det gå på bekostning av ytringsfriheten – og kanskje like viktig (eller ikke;-) en komikers rett til å spre humor og latter.

På samme måte må vi privatpersoner vokte oss for å bli så ordentlige at vi ikke tåler å bli harselert med i sosiale settinger.

Jeg har nemlig tenkt litt i ettertid av disse episodene at kanskje jeg også er blitt mer krenkbar med årene? Jeg kan bli skikkelig fornærmet over de rareste ting. Og jeg kan ikke huske at jeg var slik før? Er det noe som kommer med alderen eller er det et resultat av samfunnsutviklingen?

(Note to self; Det må jeg uansett slutte med!)

Til syvende og sist er det venninnekvelder hvor man samles over en flaske vin eller fem, hvor folk tar av seg jobbdrakten og hælene og snakker med løs snipp, som er den viktigste arenaen for å være politisk ukorrekt. Da koser jeg meg! Spesielt hvis det går ut over noen andre enn meg selv 😉

(Pokker da, jeg får skrive notatet i hånden så jeg ikke glemmer det igjen;-)