Jeg satt og beklaget meg overfor min svigerinne om hvordan barna alltid sier «Jeg liker ikke det, mamma» hver gang jeg serverer middag.

– Ja, jeg vet at jeg er over gjennomsnittet dårlig kokk og at sannsynligheten for at de får rett er noe høyere for mine barn enn andres, men likevel – man smaker på maten før man sier at man ikke liker noe, messet jeg.

– Jeg tvinger dem ikke til å spise noe de ikke liker, men jeg forventer at de smaker på maten før de bestemmer seg, fortsatte jeg ufortrødent.

Min svigerinne smilte over vinglasset.

– Hvaaaa?

– Husker du hvordan du reagerte da noen av oss hadde strødd dill over potetene for et par år siden, spurte hun.

–  Ja, men dill er en uting! Det overdøver all annen smak. Dill gjør meg sint! Og så på første juledag av alle ting, svarte jeg med i overkant høy intensitet.

–  Hva med den gangen mannen din marinerte svinesteken i sennep da, gliste hun.

–  Ja, men jeg vet jo at jeg ikke liker sennep, forsvarte jeg meg. – Og så er jeg voksen og vet hva jeg liker og ikke liker.

–  Men, det er ganske mange ting du ikke liker, fikk jeg i retur.

– Dill, sylteagurk og sennep er ikke «mange» ting!

– Husker du da du var på middag på Slottet, og holdt på å spytte ut maten fordi det var geitost? Nå lo hun høylydt.

–  Men geitost er jeg jo allergisk mot.

–  Det er du ikke.

–  Jo, når du liker noe så dårlig som jeg liker geitost, så må det være en form for allergi, hevdet jeg hardnakket!

–  Ingrid, barn gjør som foreldrene gjør, ikke som de sier, svarte min svigerinne på snusfornuftig vis.

– Jeg gidder ikke å snakke mer med deg, hvis du ikke blir hyggeligere, mumlet jeg beklemt.

– Skål kjære svigerinne!

– Skål 🙂

Bjørn Tore og Bolla Kviten da vi var på Farmen i 2003. Han likte geiter bare LITT bedre enn meg :-O