I går fikk jeg det kuleste komplementet jeg innbilder meg at en blogger kan få. En av leserne mine skrev; «ELSKER setningen din – Det er ikke fordi jeg med intensjon liker å leke med andres følelser. Men jeg liker å leke med mine. Den var nesten tatoverings materiale».

Hallo, jeg har skrevet noe som noen vurderer å skrive på kroppen sin for evig og alltid! Jeg ble både fnisete, euforisk glad og litt redd på vedkommende sine vegne.

– Får jeg sitatlinje under tatoveringen da, liksom?

Det har jo vært veldig mye fokus i media på disse såkalte nettrollene – du vet, de som under påskudd av å være anonym sprer om seg med trusler, eder og galle, pest og kolera, dill og sylteagurk.

Jeg har enda til gode å bli utsatt for noen av disse nettrollene (muligens fordi jeg bare leker toppblogger, og ikke er stor nok til at folk har begynt å hate meg;-)

Enn så lenge nyter jeg således drysset av hyggelige oppmuntrende kommentarer, som denne fra gårsdagens innlegg Blir du bittelitt lesbisk nå som jeg også ble veldig glad for;

«Eg falt fullstendig for at du fant et nøste du kunne strikke babyer med! Herlig!»

For det finnes ikke en bedre følelse for en skribent enn når folk tar til seg ordene man forsøker å formidle.

Så tusen takk til alle nettlykketrollene mine – jeg nyter hvert eneste ord dere troller min vei!