Dette sa min morfar hver gang mormor serverte iskrem til dessert. Hele familien lo godt og hjertelig hver gang, selv om vi tradisjonen tro visste at kommentaren kom like sikkert som mandags morgen.

Tradisjonens oppgave er å binde sammen det gamle og det nye for å skape en historisk kontinuitet for en gruppe eller samfunnsmedlemmene. (Kilde: Wikipedia)

Jeg leste her om dagen at når man bikker 40 så blir det mer og mer vanlig at vi begynner å interessere oss for fortiden. (Pokker, jeg trodde det var bloggingen som var grunnen til all mimringen min;-).

Uansett, jeg opplever at jeg er blitt i overkant opptatt av tradisjoner. Det vil si, de tradisjonene jeg mener det er verdt å opprettholde.

Monarkiet
For meg personlig er det vanskelig å argumentere fór en monarkisk styreform – da det at en maktposisjon går i arv strider med demokratiske prinsipp.

Men jeg er monarkist på min hals, okke som. Jeg liker tradisjonen og jeg er glad for at vi har veloppdragne folk i flotte omgivelser som representerer når vi får storfint besøk – i stedet for at jeg risikerer at ledere for politiske partier som jeg ALDRI ville stemt på og deres ektefeller skal representere meg!

Jeg blir øm om hjertet av å tenke på kongens samlende effekt under og etter krigen, og jeg er overbevist om at markedsverdien av interessen for det norske kongehuset i internasjonale medier har like stor effekt som hele budsjettet for norgesreklame i utlandet.

Så lenge de kongelige oppfører seg fint, er jeg mot bedre viten blåblodfan!

Drikkepenger;
Ekstrabetaling for en utvist tjeneste eller et arbeid. Opprinnelig svarte drikkepengenes anvendelse til ordets betydning. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Jeg husker jeg elsket å få driks da jeg jobbet på bar i studietiden, for det var på en måte ekstrapenger som jeg kunne bruke på skjødesløst vis (som opprinnelig anvist i definisjonen over her) uansett hvor dårlig råd jeg hadde.

Andre tradisjoner tenker jeg at vi godt kan kvitte oss med.

Beltespenning;
Tvekamp med kniv hvor de som slåss, står rygg mot rygg eller ansikt til ansikt med ett belte spent om begge. De kjempende grep hverandre om håndleddet og prøvde å stikke hvor de kunne komme til. (Kilde: Store Norske Leksikon.)

Herregud, var det der de fikk ideen til den tredje tvekampmuligheten vi hadde på Farmen i 2003 – hvor den ene deltageren som turte å velge grenen ble sendt hjem med hjernerystelse og brukne ribbein. Dog uten knivstikk 😀

Mens noen tradisjoner er jeg mer usikker på?

Likvake;
Betegnelse på den gamle skikk å våke over en død mens den døde lå i kisten inne før begravelsen. Skikken holdt seg i Norge enkelte steder til ut på 1800-tallet, og det hendte at det gikk lystig for seg, med både drikk og dans under likvake. (Kilde: Store Norske Leksikon)

Selv blir jeg overmannet av en så uendelig tristhet når noen dør at jeg holder på å gråte meg fra sans og samling bare jeg nærmer meg en begravelse. Men jeg liker konseptet med å feire livet til noen som har vært. Jeg er muligens ikke overbevist om at liket trenger å være tilstede i rommet – men det tiltaler meg at det skal gå lystig for seg den dagen det er min tur til å ta på meg englevingene.

Hm, er det bekymringsverdig at jeg har begynt å rote rundt i gamle leksikon? For sikkerhetsskyld hopper jeg i joggeskoene og løper meg en tur i håp om at det kompenserer for denne ”frimerkesamlingsaktiviteten” 🙂

Ha en fin kveld da godtfolk!