Fredag 22. juli 2011 knuste Behring Breivik hjertene til en hel nasjon. Han fikk en rettferdig rettergang og ble dømt til forvaring i 21 år.

Vi valgte å møte hans terror med nestekjærlighet og med å ta avstand fra det hatet og frykten som slike handlinger normalt bringer med seg – og en hel verden lot seg bevege.

Men det gjorde vondt. Det gjør vondt! Vi lever fortsatt videre med et digert arr i sjelen.

I går publiserte NRK en artikkel hvor de skrev ”Kriminalomsorgen hevder å ha gjennomført en rekke lempninger i soningsforholdene til Anders Behring Breivik for å hindre isolasjonsskader, etter det NRK kjenner til. Nå får han spille spill og lage mat med de ansatte én gang i uken i et fellesskapsrom.”

I dag følger TV2 opp med en ny artikkel hvor det konkluderes med at ”Soningsforholdene til Anders Behring Breivik i Skien fengsel kan føre til isolasjonsskader.”

For meg er det totalt ubegripelig hvorfor vi titt og ofte skal få informasjon om hvordan massemorderen har det i fengsel?

Jeg tar ikke stilling til om det stemmer eller ikke. Jeg forventer at rettsvesenet behandler hans klager på lik linje med andre forbrytere som soner i norske fengsler, og at de som er kompetent til å bedømme dette gjør jobben sin.

Men jeg lar meg provosere over at vi som medmennesker skal måtte involvere oss i det. Jeg er ikke interessert. Jeg har ikke lyst til å bry meg om hvordan han har det. Han er i fengsel blant annet for å skjerme oss fra ham.

Jeg skjønner heller ikke hvorfor mediene gir mer oppmerksomhet til en mann hvis makabre handlinger så tydelig var drevet av – nettopp behovet for offentlig oppmerksomhet?

Kjære redaktører – vær så snill og la oss få slippe flere nyheter om Behring Breivik.