Je suis Paris

Hva sier du til barna, når du ikke skjønner det selv?

Hele dagen i dag har jeg vandret rundt som i en slags døs, med en stor klump i halsen og med tårene pressende bak øyelokkene. Jeg har fulgt nyhetene kontinuerlig via nettavisene i stedet for TV – for å skjerme barna. For jeg skjønner ikke hvordan jeg skal forklare det ufattelige som skjedde i Paris i går for dem.

Jeg vurderte å ta med gutta på 6 og 3 år til den franske ambassaden her i Oslo for å legge ned blomster og tenne lys – og på den måten fortelle dem at noen har gjort noe slemt mot noen i Frankrike, og at når noen gjør noe slemt mot noen, så er det viktig å stille opp og gi beskjed om at vi ikke synes at det er greit!

Men jeg vet at det vil komme oppfølgingspørsmål, og jeg vet ikke hvordan jeg skal svare når de spør meg;

– Men hva gjorde de egentlig, mamma?

– Hva skjedde med dem?

– Hadde de gjort noe galt?

– Hvorfor gjorde de det da, mamma?

Skal jeg svare som sant er;

– Det var åtte terrorister som skjøt og bombet mennesker i Paris.

– 129 mennesker ble drept i tillegg til at 352 personer ble skadet.

– Nei, ikke i det hele tatt. De var helt uskyldige.

– Jeg vet ikke hvorfor de gjorde det, vennen min. Jeg vet ikke.

Jeg frykter at dette blir alt for stort og voldsomt for dem. Mine uskyldige små, som jeg bare vil beskytte mot alt vondt.

Førsteklassingen skal på skolen på mandag, og jeg regner med at det vil bli pratet om det der. Det er vel mitt ansvar som forelder å gjøre mine barn rustet til å takle også de stygge sidene av livet? Men hvordan skal jeg forklare mine barn hva terror er?

Jeg føler meg rådvill – og så uendelig trist.

Reklamer

4 kommentarer om “Hva sier du til barna, når du ikke skjønner det selv?

  1. unesco.no har lagt ut råd til hvordan man kan opptre som ansvarsfull og klok voksen rundt barna. La hverdagen gå sin vante gang, men tro ikke at barna, selv ned i barnehagealder, ikke plukker opp et ellet annet, så å unngå å prate med dem er ikke alltid det beste. Bare gjør det klokt, og på deres premisser..

    Liker

      1. Jeg er fortsatt usikker etter å ha lest rådene deres, for eksempel;
        Hva mener de med «de minste barna»?
        – Hvor gamle er barna når man bør prate med dem?
        Sårbare barn blir lett engstelige.
        – Hva betyr det? Skal man ikke prate med de sårbare barna?

        Liker

    1. Takk. Jeg skal gå inn og lese med en gang. Mitt dilemma er jo basert på at jeg frykter at jeg MÅ prate med dem, men at jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare noe så voldsomt og ondt til uskyldige barn som en helst vil skape en trygg og god oppvekst for…

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s