Etter endt studietid besluttet min beste venninne og jeg oss for å starte en tradisjon hvor vi hvert år dro på ”Lokalt Brennevin og Salsa tur” til forskjellige land i Sør- og Sentral-Amerika. Så snart mørket og den strammeste vinterkulden hadde senket seg over landet og julefeiringen var vel gjennomført, satte vi oss på flyet.

Det ble etter hvert en tradisjon med så mange ville og rare opplevelser at min mor ikke ønsket å høre historier fra reisene våre. Hun mente at for en gangs skyld så overgikk virkeligheten fantasien, og hun syntes det var bedre å få slippe å vite hva som skjedde.

Så mor – hvis dette fortsatt står ved lag, kom deg ut av bloggen min så fort tastaturet bærer deg 😉

Det året vi dro til den Dominikanske Republikk klarte flyselskapet å rote bort bagasjen vår. Og siden vi backpacket på lykke og fromme med minimal (les; ingen) planlegging i forkant, hadde vi ingen adresse hvor de kunne ettersende bagasjen vår.

Vi stolte imidlertid like blindt på Lonely Planet,som veloppdragne piker fra bibelbeltet stoler på bibelen, så vi slo opp i reisehåndboken og fant et rimelig hostell ved den nærmeste stranden og oppgav det som vår bopel hvor de kunne sende bagasjen vår når den dukket opp. Deretter satte vi oss i en taxi og oppgav samme adresse til sjåføren.

Lik, horehus og politiske opptøyer
Taxituren tok flere timer, da gatene viste seg å være fulle av demonstranter som var alt for sinte til å gidde å flytte seg for en skarve taxi. Vi er rimelig sikre på at vi så et lik i veikanten, og hostellet som vi måtte bo på i to netter i påvente av den savnede bagasjen, viste seg å være et horehus.

Disse nettene fikk vi god tid til å lese i Lonely Planet og planlegge vår videre reise, da folk ikke sover på horehus. Støynivået og det faktum at vi ikke var helt høye i hatten i våre nye omgivelser gjorde det umulig, også for oss som ikke deltok i husets aktiviteter, å sove. Så da bagasjen endelig dukket opp, hev vi oss på bussen til nordsiden av øyen, nærmere bestemt Cabarete, for å sjekke ut om stemningen var bedre der.

Det viste seg heldigvis å være nøyaktig den idyllen vi hadde sett for oss da vi valgte den Domminikanske Republikk som destinasjon for årets tur. Til karibisk bølgesus, pakket inn i solnedgangens ildskjær, pussa på lokal rom og med sand mellom nakne tær, danset og badet vi oss gjennom ukene.

Mordforsøk!
Vi hadde et lite avbrekk i idyllen hvor vi dro på hvalsafari. Det var helt unødvendig spør du meg. Bortsett fra at vi på denne utflukten traff en ung gutt fra Nord-Norge som vi valgte å adoptere – så kan den ikke betegnes som annet enn min venninnes mordforsøk på meg.

Lillegutt var som en liten hundevalp som logret entusiastisk over alt vi foretok oss, og han deltok med hjertens lyst. En fuktig kveld på den lokale strandbaren fant vi ut at vi skulle lære oss ”løftet” i Dirty Dancing. Du vet, når Jennifer Grey løper mot Patrick Swayze hvorpå han løfter henne til værs, slik at hun flyr som en fugl over hodet hans.

Vi underholdt således hele strandbaren med å løpe mot Lillegutt som løftet oss en etter en opp på strak arm, mens den andre løftet beina slik at vi kunne sveve i luften et sekunds tid før vi alle tumlet sammen i en diger sandball av latter.

Etter hvert som blåmerkene ble større og sanden begynte å svi både i øyne og munn, fant vi ut at vi heller skulle øve på samme måte som de gjorde i filmen – nemlig i vann.

Det va kje sånn det sko vær, det va kje sånn det sko bli (Bjørn Eidsvåg;-)
Vi tumlet de 50 meterne det var fra baren og ned til vannkanten, hvorpå min beste venninne og Lillegutt på et blunk hadde revet av seg fillene og fosset ut i havet. Omsvøpet av det trollske månelyset var det så vakkert at jeg tok meg en pust i bakken og satte meg ned i sanden for å nyte stemningen.

Ute i vannet stilte min venninne og Lillegutt seg opp ca. fem meter fra hverandre, slik som Jennifer og Patrick gjorde i filmen, og jeg ventet å se min venninne kave seg bort til Lillegutt – som skulle gjøre nok et iherdig forsøk på å løfte henne over hodet.

Det skjedde dessverre ikke helt slik. For plutselig var det Lillegutt som fosset bortover. Han tok sats og hoppet i armene på min venninne som med uante Patrick Swayze-krefter løftet ham over hodet, og i det han stupte over henne klasket hans nakenbadende penis rett i øyet hennes.

Jeg tror aldri jeg har ledd så mye i hele mitt liv!

Det tok nøyaktig tre sekunder før de begge kom luskende opp av vannet betraktelig stillere enn da de løp uti.

– Hva skjedde, fikk jeg hikstet frem mellom latterkulene.

– Du så jo det. Jeg fikk tissen hans i øyet!

– Men hvorfor løftet du ham, i stedet for motsatt?

– Jeg vet ikke. Det var ikke så lurt. Kom så går vi hjem, sa hun og tuslet bortover stranden.

Da vi stod opp neste formiddag, var det ikke et menneske på stranden som ikke enten hilste eller pekte på oss og lo da vi lusket oss bortover mot vår faste brunch sted. Og selv om ingen andre kastet seg på Dirty-Dancing-løft-trenden vi startet den kvelden, så ble det rimelig mye gratis lokalt brennevin på oss resten av turen – mot at vi underholdt med et aldri så lite løft.