Jeg hørte nettopp en historie som gjorde inntrykk på meg, hvor en prest sa at vi må slutte å strebe etter å være lykkelige til en hver tid, da det er dømt til å mislykkes. Ingen klarer å være lykkelige hele tiden.

Gleden derimot, den kan man finne overalt. I oppturer og nedturer, i sykdom og helse, i store og små øyeblikk. Gleden er oppnåelig for oss alle, uten at vi forstrekker en eneste forventningssene.

Historien ble fortalt da vi var på julekonserten til Kirkens Nødhjelp i Oslo Domkirke. Min beste venninne og jeg.

Der var vi fordi vi har det som alle som ikke er fra Stavanger muligens vil kalle for en Sigvart Dagsland-fetisj. Det betyr at når Sigvart kommer til hovedstaden, så er vi på plass!

Ok, historien viser muligens at dette kan katergoriseres som en fetisj selv for dem som er fra Stavanger, da vi har torturert alle som noensinne har vært på nachspiel med oss, med å gaule frem tekstene til Norges mestrimende låtskriver og fremført dem på høylytt entusiastisk skingrende vis – ofte akkompagnert av bevegelser som illustrerer teksten.

Anyway

Vi oppdaget at et par ekstra artister stod på programmet til julekonserten, og gleden var stor da det viste seg å være denne dama 🙂

Neida, det var fantastiske Ingrid Olava og ultrakule Gabrielle.

Okay, det siste er lyg. Jeg må påføre meg selv noen kjerringpoeng og innrømme at jeg ikke visste hvem Gabrielle var. Men kanskje det hjelper hvis jeg sier at hun gav meg kveldens største musikalske opplevelsen – med sin melodiøse rapping.

Deilig er jorden!

Som avslutning på konserten ble alle bedt om å reise seg (inklusiv statsministeren og jeg;-) for å synge Deilig er Jorden. Med terrorangrepet i Paris som bakteppe, og med politi og sikkerhetsvakter over alt for å passe på landets statsminister, ble det rent for mye for et overfølsom mammahjerte og jeg måtte tørke noen tårer da artistene ledet an og vi alle sang strofene:

Engelene sang den
Først for markens hyrder
Skjønt fra sjel til sjel det lød
Fred over jorden
Menneske fryd deg
Oss er en evig frelser født

Etter konserten tuslet vi ut i vinternatten og satte oss på en kafe hvor vi drakk et par glass vin og følte oss – rent lykkelige 🙂

Det vil si, helt til min venninne begynte å nyse og fryse og måtte hjem og legge seg i fire dager med influensa. For ikke å føle meg utenfor, tok jeg selv ansvaret for en saftig streptokokk betennelse i halsen et par dager senere.

Men GLEDEN over konsertopplevelsen kunne ingen ta fra oss 😉