I går høstet jeg flere voksenpoeng enn jeg noensinne har ønsket meg. Jeg vil for evig og alltid være hun som har rotfylt. Dette er starten på en ny æra hvor tannrøttene mine er i ferd med å gå ut på dato, og det er dramatisk for hun som alltid har kvittet seg med alt innhold i kjøleskapet dagen FØR det går ut på dato.

I går lærte jeg altså på smertefullt vis hva en rotfylling er, og jeg tuslet slukøret og halvt lammet i ansiktet ut fra tannlegen tre nerver fattigere og med oppbrukt matbudsjett for overskuelig fremtid (Ok, det kan eventuelt også settes på pluss-siden i disse slanketider;-)

Menn er dårlig på sympati!
Det er lenge siden jeg har syntes så synd på meg selv. Og da jeg støtte på en gammel studiekompis som jeg ikke hadde sett på mange år, fikk han seg en liten overraskelse da jeg uten et ord gikk rett bort til ham og la hodet mitt på brystkassen hans.

• Jeg trenger en klem, sukket jeg inn mot jakkeslaget hans som om vi hadde reist flere år tilbake i tid og fortsatt var godt nedi fjerde halvliteren i Klubben på NHH.
• Hehehe, ok, svarte han med undring i stemmen og la armene trøstende om meg.
• Hva har skjedd?
• Jeg har rotfylt, sa jeg med dramatisk tonefall.

Han slapp meg relativt kjapt, og sa med like mye empati som jeg gjør når barna gråter over at de ikke får ha på seg skøytene i barnehagen.

• Huff da.

Utrolig nok, var det identisk samme respons jeg fikk fra han jeg bor sammen med.

• Huff da.

Ok, jeg kan til nøds innrømme at det gjorde ikke fysisk vondt etter at bedøvelsen gikk ut av munnen, (det er muligens naturlig siden de faktisk fjernet nervene i tannen;-) men det hindret meg ikke i å for sikkerhets skyld trekke «stakkars meg som har operert i munnen-kortet» og insistere på å overlate barna til han andre «medeieren» mens jeg tok en «resten-av-dagen-timeout» i sengen med bøker, mac og tv.

Burde jeg invitere til vake?
I dag sitter jeg og føler meg ubehagelig voksen. En aldersmilepæl er nådd, og en av tennene mine er nå døde. Burde jeg bedt om å få med meg de tre nerve-likene hjem og holdt en slags begravelse for dem?

Tannlegen sa at den eneste praktiske konsekvensene med å rotfylle er at tannen din etterpå blir mer «skjør».

For å være på den sikre siden?
Betyr det at jeg nå må slutte å tygge slikkepinnen, og bare suge forsiktig på et stykk kamferdrops til jul? (Slikkepinne = Kjærlighet; for de som ikkje kan stavangersk) Må jeg være forsiktig når jeg spiser nøtter og bytte ut suksesskaken med napoleonskake bare for å være på den sikre siden? Må jeg åpne ølflasken med tennene på andre siden av munnen? (Kødda, eg slutta med det rett itte russetiden. Stort sett;-)

Ellers så var det ingen motargumenter mot å rotfylle, mente han.

Hallo? Jeg vil nå for evig og alltid være hun som har rotfylt. Dette er starten på en ny æra hvor tannrøttene mine er i ferd med å gå ut på dato! Det er dramatisk for en som alltid har kvittet seg med alt innhold i kjøleskapet dagen FØR det går ut på dato.

Jeg er veldig usikker på hva jeg skal gjøre nå
Jeg synes minimum at tannlegeforeningen burde ta opp til vurdering å innføre en aldersgrense for rotfylling, og den må være høyere enn 43 – for jeg kjenner at jeg var ikke klar for å gå ut på dato helt enda!

For deg som er interessert i mer tannlege dramatikk, her er historien om forrige gang jeg ble utsatt for drapsforsøk av tannlegen min: Livsfarlig tannbleking!