I dag er det skuddårsdag og vi jenter har «lov» til å fri til kjærestene våre. Men vil vi egentlig det? Er ikke et frieri en av de få kjønnsrollesterotypene vi fremdeles har «lov» til å holde fast på – bare fordi det føles godt?

Slik som det er blitt i dag, hvor samboere har samme rettigheter som ektepar, er det ingen rasjonell grunn til å gifte seg utover det følelsesmessige.

Det å gifte seg blir litt på samme måte som å tro på Gud, enten så føles det uendelig viktig, eller så er man ikke interessert.

At to mennesker som ønsker å leve livet sammen, velger ikke å gifte seg, er mer enn i orden.

Men nå har det seg gjerne slik at mange par gjerne ikke er helt enige på denne fronten, og det er da denne skuddårsdagen kommer på bordet – når jenta er «lei av» å vente og tar saken i egne hender.

For noen fungerer det utmerket, og gratulerer til dem!

Men for noen av oss, så et romantisk frieri en del av drømmen om å gifte seg.

Personlig synes jeg det er litt smålig når en partner, enten det er mann eller kvinne, ikke ønsker å gi denne «gaven» et ekteskap er, til den man elsker – hvis partneren ønsker seg det.

Jeg mener, hvis man allerede bor sammen, har barn og har vært sammen i en årrekke – hva er da forskjellen?

Et godt samliv består av en rekke kompromisser, og en av forutsetningene slik jeg ser det, er at man ønsker sin kjære så inderlig vel – og at man strekker seg langt for å gjøre partneren lykkelig.

Dette inkluderer også å gifte seg med jenta man er glad i, hvis hun ønsker det.

Hun som er mor til dine barn, hun som er bestevennen din, hun som er der for deg i tykt og tynt, hun som elsker deg når du er på ditt laveste, hun som ler med deg og heier på deg når det går bra. Hun som drømmer om å få gifte seg med kjæresten sin.

Få henne opp fra gulvet i dag, hun skal ikke måtte fri til deg.

Det er din jobb, og du burde legge hele ditt hjerte i det – fordi du elsker henne!

Just say’in 😉