Det skjer ikke hver dag, men noen opplevelser og øyeblikk kan gjøre et slik inntrykk at man fysisk kjenner det i hjertet. Det kan være en kommentar, en sang, en film, et blikk, en omsorgsfull handling, eller noe helt annet.

I dagens samfunn – hvor vi tråkker over tiggere og later som vi ikke ser dem, vi snur oss bort fra konflikter på gaten i frykt for å bli involvert, og vi sender Sylvi Listhaug ut som vår representant mot flyktningefronten for at hun skal spare oss for penger og medmenneskelighet – så tror jeg det er viktig med slike øyeblikk som får oss til å føle ting fysisk i hjertet, slik at vi ikke lenger får lyst til å stikke hodet i sanden når verdens realiteter kommer for nær.

Jeg vil leve i et samfunn hvor vi prioriterer å sette andre mennesker foran oss selv (eller minimum ved siden av oss selv;-) og hvor vi streber etter å være noe for hverandre.

Man trenger ikke engang være ihuga tilhenger av karma (de færreste av oss tror sikkert at man vil vinne i lotto hvis man er litt ekstra snill;-) det er så enkelt som at det føles godt i seg selv å gjøre noe bra for andre.

Jeg innbiller meg at vi i det vestlige overflodsamfunnet vil kunne spare oss for eks antall psykolog- og coachingtimer, lykkepiller, selvutviklingskurs og –bøker, hvor vi skal granske vårt eget indre til det gror mose på oss – hvis vi bare snur blikket utover og begynner å bry oss om noe annet enn vår egen oljeinnsmurte navle.

Trenger du som meg litt inspirasjon til å heve blikket, hør på historien til denne fantastiske dama ❤