Jeg har tidligere skrevet om mine begrensede kjøkkenferdigheter, og mine utfordringer når det kommer til å bidra med et attraktivt variert og sunt kosthold i heimen.

Fiskeboller i beige saus
Jeg liker det så dårlig at jeg tror jeg må være allergisk
Hvis Fjorland sier at det er jul, så er det jul!

Det at jeg er elendig på kjøkkenet hindrer meg imidlertid ikke i å ordne det slik at barna får i seg sunn mat på andre måter. Jeg forer dem med sushi som kompensasjon for manglende hjemmelagde fiskemiddager, i stedet for ferdigmatalternativer som burgere og pizza velger jeg stort sett fiskepinner og fiskegrateng, og i stedet for desserter og snacks kutter jeg opp rå grønnsaker og frukt til mellommåltidene – for ikke å glemme at jeg omgir meg med venner og familie som kan lage mat;-)

Hel- og halvfabrikat avhengighet

Men innimellom får jeg dårlig samvittighet for min hel- og halvfabrikatavhengighet, og får det for meg at jeg må skjerpe meg.

Mandag var en slik dag. Jeg kjøpte således min første skrei (det er torsk;-), ferdig filetert selvfølgelig (man skal ikke skjære hodet av seg i første forsøk…kremt, i dette tilfellet skjære hodet av fisken;-) og vakumpakket på Kiwi.

Jeg Googlet tilbereding av skrei, og endte opp med å koke poteter og gulrøtter, steke bacon (ferdigskåret i terninger, så klart;-) koke egg (lett, når de skal være hardkokte) og smelte smør som eggene skal bade seg i (ryktet sier at jeg da har laget eggesmør;-)

So far so good!

Men herfra gikk det nedover gitt. Jeg fulgte anvisningen fra internett og brunet masse smør i en stekepanne, saltet fisken og lot den ligge og tørke på benken i 10 minutter (dette skulle visstnok trekke vann ut av filetene) kvernet litt pepper over dem og slengte dem i pannen.

Problemet var bare at det stod ingenting i oppskriften om hvor varm pannen skulle være, og siden fisken min bestemte seg for å beholde alt vannet inni seg helt til den ble lagt i pannen – endte filetene opp med å svømme rundt i et vannbad og fikk en ukledelig grå soggy farge og konsistens i stedet for en gylden nøttebrun stekeskorpe som jeg var lovet.

For å forhindre kritikk fra middagsgjestene på tre og seks år, erklærte jeg unntakstilstand og satte på barne-TV for å kamuflere den visuelt lite tiltrekkende middagen jeg serverte. Og livet gikk videre.

Grunnen til at jeg ikke skal lage fisk mer

Nå tenker dere kanskje at dette var jo ikke så ille, bedre lykke neste gang liksom?

Feil! Fiskemiddagsutfordringen stanset nemlig ikke på kjøkkenet.

I går da jeg satte meg inn i bilen kjente jeg nemlig en uggen lukt.

– Hva er det da? Det kjennes jo nesten ut som råtten fisk, gjør det ikke, debatterte jeg med meg selv mens jeg rullet ned vinduet (ok, trykket på knappen som får vinduet til å gå ned. Eh, generasjonsutfordring: hva er det oppdaterte ordet for å rull…kremt, får ned vinduet i bilen?)

Da jeg kom hjem tenkte jeg ikke mer over det, men i morges så brakk jeg meg regelrett i det jeg åpnet bildøren. Minstemann på tre erklærte umiddelbart at vi heller burde gå til barnehagen i dag, og jeg var enig!

Da jeg kom hjem og begynte jakten på opprinnelsen til råtten fiskelukt i bilen, ble det fort åpenbart at det var i bagasjerommet – der handleposen med fisken hadde stått – synderen befant seg.

Jeg husket vagt at handleposen med fisken hadde vært rimelig klissete siden det hadde gått hull på fiskefiletinnpakningen under transporten, men det slo meg ikke at det også hadde rent fiskesaft gjennom handleposen.

I dag har jeg derfor stått i dusjen med en flaske klorin og dusjet innsiden av bagasjerommet (som jeg demonterte og tok ut av bilen!) i en time i håp om å drepe styggedommen.

Dette er grunnen til at vi skal ha fiskepinner til middag i dag – og alle andre dager i nærmeste fremtid når jeg får det for meg at barna trenger fisk – ikke vakumfersk skrei!

It´s to much 😀