I påsken har jeg ”kidnappet” familiens to yngste barn (Les: de jeg har vært med på å lage;-) og vi legger ut på en ”Thelma og Louise”-kjøretur som skal ta oss over både land og vann.

Mandag morgen klokken 0500 skal mor sjøl ha bilen pakket klar med stæsj til seg selv og to guttevalper på tre og seks år. Vi skal kjøre til Larvik, hvor vi mønstrer på Colorline Superspeed som vil bruke i underkant av fire timer til Hirtshals, hvorpå vi kjører videre til Billund – og sjekker inn på Lego Hotellet med Legolandbilletter i to dager!

Videre er planen å ta en liten detour med returbåten og heller mønstre av i Kristiansand, hvorpå vi skal kjøre videre til mormor i Stavanger i tre dager, før vi vender nesen hjemover til Oslo etter enda en liten detour-overnatting i Dyreparken i Kristiansand.

Why would you do that?

Store deler av livet ville dette sett ut som et mareritt scenario for undertegnede. Men med morsrollen følger ikke bare våkenetter, bleieskift, oppdragelse og bekymringer. Med morsrollen følger en form for personlighetsendring som gjør at det som tidligere gjorde at man klødde i kroppen etter å komme seg ut for oppleve verden, nå klør etter å være med på når barna opplever den.

De vokser opp så fort!

Jeg pleide å himle med øynene over venninnene mine som ble mødre før meg, som brukte så mye penger på tøys som barna deres i mine øyne ikke trengte. Som mor synes jeg det er tilsvarende vanskelig å la være å gjøre nøyaktig det samme som de gjorde.

Jeg vil så inderlig gjerne fylle dagene våre sammen med morsomme øyeblikk og opplevelser. Jeg vil nyte disse vidunderlige karakterene jeg har blitt velsignet med og må aktivt jobbe med meg selv for å ikke skjemme dem bort.

Men noen ganger så hopper jeg i det med et diger mageplask! Som i påsken. Lego og temapark, besøke mormor og Dyreparken er alle på topplisten av guttas favorittgjøremål og jeg gleder meg som en unge sjøl over entusiasmen deres for hva vi har i vente.

Ditcher resten av familien

Vi er velsignet med en stor sammensatt familie, hvor de to yngste tilskuddene på familietreet nyter godt av å være i sentrum av enormt mye lek og herjing. Som mor er jeg evig takknemlig for dette, men av og til har jeg behov for å snike meg unna med mine to små og ha dem helt for meg selv. Ta energien ned et par hakk og nyte å være i sentrum av livet deres.

Egoistisk? Ja! Men er ikke det lov av og til?

Karma vil vise om bilturen blir rammet av syndeflodelementer som bilsyke barn og oppkast i bilen, regnvær og storm, sure masete barn, punktering og lus, influensa og svartedauen – eller om det blir en tur fylt av morsomme minner for liten og stor.

I will keep you posted 😉