I dag spiste jeg en ekstra lang lunsj med en god venninne ute i solen, og vi tillot oss å fråtse i italiensk pizza, brus og kaffelatte. Det var en stund siden vi hadde vært sammen, så vi oppdaterte hverandre på hvordan det gikk med barn, ekteskap og familie, arbeidslivet, trening, felles venner og livet generelt.

På et tidspunkt kom vi imidlertid inn på at min venninne hadde fått så mange grå hår i det siste. Og de som vokste øverst på hodet hadde sågar en annen konsistens enn resten av hårmanken. De var visstnok harde og hvite og vokste rett oppover.

Siden jeg er blondine og ikke kan skilte med tilsvarende opplevelser, da de grå hårene våre bare blander seg naturlig inn i resten av håret og gjør oss litt mer musefarget, bidro jeg med å svare:

– Åh, det er slike jeg har på haka.

Det ble mottatt med takknemlig latter, hvorpå hun konkluderte med at jeg bare prøvde å være snill og få henne til å føle seg bedre.

– Nei, jeg er ikke snill. Jeg fikk tre slike hår på haken i 40 års gave, som jeg napper ut en gang innimellom,  gliste jeg.

– Det er det jeg også gjør, svarte hun til min forskrekkelse.

– Hva? Napper du ut hårene på hodet ditt, spurte jeg.

– Ja, hva skulle man ellers gjøre, svarte hun.

– Da kommer du jo til å bli skallet! Til å få en sånn motorvei midt oppe på hodet der skillen pleide å være, advarte jeg.

– Neeeeeiiii, det er jo ikke SÅ mange hår det dreier seg om, lo hun.

– Hvor mange er det da, fortsatte jeg.

– Noen, smilte hun lurt.

– Ja, men jeg synes du burde sjekke ut dette, for det blir skikkelig flaut for meg hvis jeg skal gå ut og spise lunsj med deg, og så skal du sitte der med en slik skallet motorvei midt oppå hodet, lo jeg.

Og så takket vi for hyggelig lunsj og avtalte nytt møte til uka.

Kanskje jeg skal kjøpe med en slik «hår på spayboks» til henne – du vet de der som middelaldrende menn spayer på månen sin – og se hvordan hun reagerer 😀

#Ilovemyfriends