Noen ganger er vi mer heldige med arbeidskollegaene våre enn andre. Spesielt en gang i min arbeidskarriere havnet jeg i en særdeles likandes avdeling, hvor jeg likte sjefen og kollegaen min så godt, at jeg tok dem med meg hjem til Stavanger en helg.

Vi var en liten kommunikasjonsavdeling som satt plassert i et åpent landskap til stor bry for markedsavdelingen og ledelsen som satt samme sted – da vi rett som det var kunne bryte ut i allsang, latterkramper eller heftige diskusjoner om fotball, amerikanske presidentkandidater, kvaliteten på dagens lunsj eller andre tilsvarende viktige ting.

36 år gammel bestemor
Sjefen min (jeg tror hun het det;-), var en bitteliten farmor som muligens ikke var langt unna min egen alder. Selv var jeg på den tiden mye singel og definitivt barnløs. Min andre kollega var en fyr som pratet en slik dialekt som gjorde at vi alltid lurte på hvorfor han var hos oss, da vi var helt sikre på at han egentlig jobbet i NRK radio. Han ble gladrød i ansiktet når han ble engasjert – hvilket var alltid. Han var ikke spesielt høy han heller, men siden han var gutt voktet jeg meg vel for å legge til bittelille i navnet hans (når han hørte på:-)

Viking verdens beste superlag
Vi var alle fotballfans av ypperste klasse – bittelille sjefen min sverget til Vålerenga – eg elske selvfølgeligt Viking – og min kollega var blodfan av et engelsk lag som ingen hadde hørt om, fra byen hvor han studert journalistikk en gang rundt år 2000.

Så da Vålerenga skulle spille borte mot Viking, kjøpte vi oss flybilletter fra Oslo til Stavanger, billetter til Stavanger stadion – og dro på helgetur sammen. Min mor ble kastet ut av leiligheten sin sånn at vi kunne flytte inn dit. Min bror ble beordret til å fasilitere flyplasstransport, og vi dro direkte på fotballkamp.

Vant supporterkampen
Viking vant selvfølgelig denne kampen (mohahaha), men det er mulig sjefen min tok hjem supporterpoengene, da hun skremte vettet av en gjeng fjortiser som yppet seg mot denne bittelille glamorøse damen som satt midt i Viking-land med et digert Vålerenga skjerf surret rundt seg.

• Vålerenga suger, yppet en guttevalp med stemmeskiftets nydeligste falske fallsett i det Viking skåret.

Big misstake! Huge! (jeg blir aldri lei av å sitere Pretty Woman;-) for da hadde den bittelille sjefen min fått nok! Hun reiste seg opp og strakte pekefingeren nesten opp i nesa på guttehvalpen.

• Suger? SUGER? Du vet faen ikke hva suging er! Du har ikke vært i befatning med suging siden du fikk pupp fra morra di, gaulet hun med rungende stemme og perfekt diksjon slik bare en kommunikasjonssjef kan.

Den stakkars gutten ble ildrød fra topp til tå, og min kollega og jeg grabbet umiddelbart tak i vår krakilske tapende Vålerenga fan og dro henne med oss fra stadion og videre ut på byen.

Det ble en heidundrende morsom kveld på byen i Stavanger (beste utelivsby i landet;-) som endte med at vi alle tre sov som snorkende halvfulle små griser i mor sin king size seng.

Adle spise kinamat te frokost i Stavanger
Neste morgen da vi lå der sammen i sengen til moren min som noen overvintra fjortiser, lurte den tapende gjesten på hva vi skulle gjøre med frokost?

• Frokost spiser vi på Kinaen, gliste jeg.
• Kinaen? Prøver du å si at vi skal spise kinamat til frokost, spurte bittelille sjefen min.
• Selvfølgelig! Alle spiser frokost på Kinaen etter en fuktig kveld ute i Stavanger, forklarte jeg.
• Det gjør de ikke, protesterte min andre søvndrukne kollega.
• Jo, adle spise frokost på Kinaen, insistert jeg og gikk inn på badet.

Det endte således med at vi pakket sakene våre og dro til byen for å spise frokost på Kinaen, hvor vi måtte stå i kø i 20 minutter for å komme inn!

Om det var fordi ”adle spise frokost på Kinaen i Stavanger” eller om det var fordi vi kom 20 minutter før de åpnet, nekter jeg å fortelle 😉

Les mer om denne fine jobbgjengen i Jeg er Carrie Bradshaw

Er du interessert i absurde fotballhistorier, sjekk ut Min mor er ikke slik som andre mødre